Det har vært svært så vindfult i Trondheim i dag, ja faktisk så var det så mye vind av typen oppdrift at det ikke lot seg gjøre å hoppe i 90′in i Granåsen i dag. Derfor ble det en tur i hallen på formiddagen i dag hvor vi spilte en laber volleyballmatch. Nei, vi drusa ikke i dag gitt, det må jeg få lov til å si. Men derimot fant jeg ut noe ganske så lurt på teknikk biten. På immit har jeg sliti litt med at jeg først går litt fram på foten i det jeg starter bevegelsen. Og det resulterer i at bevegelsen blir litt kort og jeg får ikke energien helt gjennom kroppen. Men det kom seg på slutten, og det føles ganske rart ut. Det kjennes ut som om jeg hopper rett opp i starten, men dæven så mye mer energi jeg har i det jeg kommer meg over Erik, som altså er immitmottakeren. Han har faktisk blitt en ganske så habil mottaker med tanke på at han startet sin mottaker karriere i vår Godt jobba!

Vi fikk hoppa til slutt da   Og nei, vinden har ikke løyet noe særlig, men når det ikke var hoppanes i 90′in så gikk vi ned i 60′in. Dæven det var artig ass. Det var jo ganske så fin oppdrift der også, men ikke like mye som i 90′in da. Jeg hadde aldri hoppet i den bakken før, men jeg hadde hørt at det var litt krapp radie og at man fikk litt trykk i beina. Meg og en slik type radie har aldri vært noe bra kombinasjon, men i dag var vi skikkelig dus. Det tyder jo på at jeg er inne på rett spor og at all tøyingen jeg har gjort samt alle fysiotimene ikke har vært bortkastet ;) Og det er særs artig at man begynner å få litt betaling for all jobbinga

Men det tar på å hoppe bra på ski (og kanskje fordi jeg er ørlittegran forkjøla?). Ligger rett i senga og chillern mens jeg hører på min nye favoritt artist; MARIUS ROSTAD. Alle dere som leser dette og som vil høre på litt genial musikk må ta seg en tur innom sia hans! Anbefales på det sterkeste!!!!!! (Hint: klikk på linken som er lenket til navnet hans )